20. november 2009




Norske barberkniver


Regner vi barberkniver som kniver? Hittil har jeg bare så vidt vist noen her. Nå viser jeg noen flere, for i går fikk jeg en i postboksen, fra Bjørn Frode Hanssen. Laget av Gjemsø Jernvarefabrik i Skien. Og da plukket jeg fram de jeg har i skuffen, og tok litt bilder.

Barberkniver er det mye av på bruktmarkeder og i bruktbutikker. Jeg samler egentlig ikke på dem, så det jeg har, er svært beskjedent sammenlignet med hva de har å vise, de få som virkelig samler barberkniv.

Jeg dropper (nesten) alle som det ikke står norsk firmanavn på. Om et norsk navn betyr at de også er laget her til lands, er alltid et spørsmål. Svært ofte er de nok ikke det, heller ikke alltid når de kommer fra en norsk instrumentmaker som tidligere, eller samtidig, laget barberkniver selv. Jeg har ikke tenkt å sette meg noe særlig inn i den siden av saken.

Når jeg ikke selv samler utenlandske barberkniver, betyr ikke det at de ikke er et interessant samlerområde. En samling svenske barberkniver kan bli stor og fin, med eksempler på flere typer konstruksjon og sliping. Den skal nok vise seg å være vanskelig også, etter at man har fått tak i de vanlige. Jeg håper at noen en dag kan få fullført og utgitt den boka om Eskilstuna-barberkniver som Arne Marmér var så godt i gang med da han døde.

Selv om barberkniver er litt på siden av det som en tolleknivsamler normalt er ute etter, finnes det unntak. Det kan være når de kommer fra folk som ellers laget andre kniver av høy kvalitet, som Blikstad, eller når bladet har stempel fra Tinn.

Selv om de ligger på bordene på bruktmarkeder, er det lett å overse et norsk eksemplar. De aller, aller fleste i haugen har stempel fra utenlandsk produsent, fra Sverige, England, Tyskland, Frankrike og enda flere land. Og da skal det litt glød til for å studere alle.


Norsk eller ikke norsk? Ofte ikke mulig å si. Gamle barberkniver som ligner på denne her, finnes det mange av. Håndsmidd, ustemplet og ganske grovt blad med helt enkel slipefas, og skaft av geitehorn som her, eller tre. I dette eksemplaret er bladet laminert, og da antar jeg at den er norsk (med mulighet for Sverige).

Mange barberkniver blir nå slipt om til spikkekniver, og det er vel kanskje en grei nok skjebne for vanlige typer fra storprodusentene, men en del av dem burde heller havne i knivsamlinger.




Alder


Vi kan vel regne med at omtrent alle barberkniver er førkrigs, men nærmere aldersbestemmelse er ikke så lett. Når samme firma har brukt både skriveformen "Christiania" og "Kristiania", er "Christiania"-knivene de eldste, men ellers sier det ikke alltid noe om alderen. Staten begynte så smått å bruke "Kristiania" i 1877, men det var ellers frivillig, og "Christiania" hang med til langt ut på 1900-tallet. Offisiell overgang til "Oslo" gjaldt fra 1925, men noen drøyet her også.




Kirurgiske instrumentmakere


Barberkniver fra kirurgiske instrumentmakere som også laget slirekniver, er det vel litt stas med? Iallfall når det er sannsynlig at de har laget kniven selv.


Ingvar Blikstad, Trondheim


Blikstad-barberkniver regner jeg til den ordentlige knivsamlingen. Jeg vil gjerne ha flere sånne, gjerne en fra Hakon Blikstad. Og veldig gjerne med pen eske merket Blikstad, men det har jeg ikke sett.










Stempel:
J. BLIKSTAD TRONDHJEM
Ingvar Blikstad altså. Laget en gang på 1890-tallet. Pent utført, men ikke i nærheten av den neste.



N. A. Blikstad, Trondheim










Bladstempel:
N. A. BLIKSTAD THRONDHIEM
Et utsøkt arbeid med praktfull slipefas. Jeg gjetter at den er fra rundt 1870 eller litt før. Hvem denne N. A. Blikstad var, vet jeg ikke. Jeg har skrevet litt om det i Blikstad-tekst 2.

Denne her var et supert funn. Den lå på et Ekebergmarked for noen år siden, langs hovedstien der masse knivfolk gikk og tråkket hele dagen uten å gidde å studere den nærmere. Jeg så tidlig på dagen at det lå to barberkniver på et hjørne, men heller ikke jeg gadd å ta dem opp for å se på stempelet. Men da jeg noen timer etterpå gikk forbi på vei ut, tok jeg dem opp. Den andre var svensk. Jeg spurte hva de kostet til sammen. Femti kroner.

Blikstad-barberkniver hører til de dyrere, men ordentlig dyrt blir det uansett ikke med barberkniver. Bare hundrelapper selv for de beste. Skal de koste en tusenlapp, må det virkelig være noe ekstra. Hva som er passe pris på denne fra N. A. Blikstad, vet jeg ikke, men det er iallfall ikke en femtilapp.



Carl Brose, Oslo









Bra at det er med eske som virker original. Bladet har ingen fremmed merking, så denne kan godt være laget på Carl Broses verksted. Men ikke den neste:


På dette eksemplaret er bynavnet stavet Kristiania, så den er nyere. Og baksiden er stemplet Orendi. Altså utenlandsk. Dermed er det ikke denne jeg kommer til å beholde fra Brose.

Se også syvdagerssettet fra Carl Brose i artikkelen nedenfor.



B. Fossum, Oslo










B. Fossum (vet ikke fornavnet) var far til Adolf Bernhard Fossum som overtok Andreas Ruuds forretning (se nedenfor) i 1919.



M. Gallus, Oslo










Stempel:
M. GALLUS KRISTIANIA
og på esken:
KRISTIANIA, PILESTRAEDET 7

Fint utført, men ikke av Gallus, for på den andre siden av bladet står det ELLAVÁS.

Moritz Gallus døde i 1898, men firmaet beholdt M'en i navnet. De hadde adressen Pilestredet 7 til 1914.





Jean Mette, Oslo













En til, men her er baksiden av bladet merket Gam, så den er ikke av Jean Mettes egen produksjon. Oslo på esken viser også at den ikke er gammel nok til å være ordentlig morsom.





A. Ruud, Oslo









Bladstempel: A. RUUD KRISTIANIA
Men baksiden er stemplet Gam, så den er altså ikke laget av Andreas Ruud selv.



Carl Stückrath, Trondheim










Carl Stückrath laget kanskje barberkniver selv, men neppe den på bildet.




Fabrikker


Gjemsø Jernvarefabrik, Skien


I denne sammenhengen synes jeg at fabrikker er like okå som instrumentmakere. Knivene er hundre år eller mer, og det kan ikke være mange norske fabrikker som har laget barberkniver.


Denne barberkniven skrev jeg litt om i rapport fra Kongsberg-Marken 2009, der Sigmund K. Hansen hadde med en å vise meg.





Fint stempel: GJEMSØ SKIEN NORGE GARANTI








Og her er igjen den jeg fikk i går:









Bladstempelet er det samme som på den ovenfor, bare uten NORGE. Rett til høyre for SKIEN er det et merke som ser ut til å være del av stempelet. Aner ikke hva det er for noe.

Esken er merket:
Arild Orning Christiania

Det kan vel likevel være den originale esken. Arild Orning (født på Nøtterø i 1867) hadde jernvareforretning i Oslo.




Forretninger


Når det bare står navnet på en jernvareforretning, er det knapt mulig å si hvem som har produsert barberkniven. Sånne må det være en mengde forskjellige av.


Chr. A. Dahl, jernvareforretning i Oslo














Hagen & Aas, jernvareforretning, Trondheim









Baksiden merket MADE FROM ROXO STEEL, så den er nok en utlending.



H. O. Lund, Oslo. Jernvareforretning?












Ingwald Nielsen, jernvareforretning i Oslo











Waldemar Schioldborg, forretning i Oslo










Baksiden er stemplet Saturn, så den er utenlandsk.




Uten produsentnavn










Her er det ingen annen merking enn OSLO. Hadde det nå enda stått Christiania.




Denne er nok utenlandsk, men med KONG HAAKON VII-dekor blir den opplagt med i en samling norske barberkniver.




Det var alt i den skuffen. Jeg mangler altså det meste. Ingen fra Tinn, som jeg ikke engang har sett. Ingen fra Bergen. Ingen fra Rogaland. Og ingen fra både den ene og den andre. Og dette er helt greit, for da kommer det vel etter hvert en og annen, med lange mellomrom.



.

16. november 2009



Knut Dahl i Trondheim


På Ringve museum i Trondheim er det hvert år salgsutstilling av kunst og kunsthåndverk, sånn i passe tid før jul: Ladekunstnernes utstilling. Den var nå i forrige uke, arrangert for 25. gang. Og denne gangen var det med kniver også. Knut Dahl deltok med kniver og grafikk.













Flere kjente knivmakere deltar nok i lignende utstillinger før jul, men her i Trondheim er det ikke mye å se av sånt. Knut hadde to montere der han viste sine typiske kniver. Jeg tok noen bilder av dem gjennom glasset.

Knivutstilling er stas, og det var gøy å se noen av knivene hans. For det er lenge til neste versjon av Vestfold Knivlags pinsetreff på Eidsfoss der han har verksted (men plutselig er det jo mai igjen).


Knut i midten, med mulig kunde til høyre.

Trønderkniv-formann Knut Svendsen til venstre.
















Knut Dahl er særlig kjent for drager og pauting, som i hans slirer mye går ut på å løfte mønsteret opp fra bakgrunnen og forme detaljer i dekoren i høyt relieff. Dragene på disse to slirene er en av hans to hoved-drager.


Den andre hoved-dragen - "ulvedragen".









Enda mye mer avansert, og mye dyrere, er de utskårne dragehodene i mammut. Han hadde med et par stykker av dem, men det var visst bare denne som er under arbeid, som jeg fikk med ordentlig bilde av.


En mammut-drage til snek seg så vidt med på et bilde, lengst til venstre her.

Kniven på bildet ellers er en vellykket modell som han hadde med i flere varianter. Skaft i valbjørk og hvaltann. Tidkrevende å lage, og den krever stor presisjon, som her.















Et par til av samme slaget, men uten kryss-skjæring av toppen.

Elegante blader i sliredekoren. Det er ikke nødt til å være drage hver gang. Knut har hatt mange år på å raffinere teknikken og se hva som fungerer. Typisk for pautingen hans, ved siden av presisjonen og fargingen, er appelsinhud i motivet mot glatt bakgrunn.


Knut bruker ofte endestykker av tann fra hval eller mammut. Her er det mammut, og da har han latt overflaten på tannen (barken) komme til syne i endeflaten ut mot bladet. Når valbjørka i skaftet beises i passende farge, kan resultatet bli denne lekre detaljen.







Mammuten har også en spesiell indre struktur å by på, noe lignende den vi ser i elfenben, men ikke i hvaltann eller hvalrosstann. Typisk mammut-struktur innerst, og så flere lag utover mot barken.








Knut Dahl: Pauting. Teknikk - design, form og linjer. Oslo 1994.

Ved siden av drager og pauting har han arbeidet mye med form og linjer, og både hovedformer og detaljer fra knivene hans er å se i andre knivmakeres arbeider over hele Norden.





Fullt av folk på åpningsdagen, som vanlig på denne utstillingen. Ikke akkurat knivfolk, men folk i kjøpemodus som er ute for å se pene ting.

Han fikk solgt noen kniver, men igjen har vi det velkjente problemet på utstillinger av akkurat dette slaget: Folk kommer parvis. De går omkring og ser om de finner en ting de får lyst til å kjøpe sammen, noe som kan pynte opp i stua, eller noe de vil gi til et annet par til jul, hvis årets presang skal være litt dyr. Og da tenker de et bilde, eller kanskje en stor og fin keramikksak, og ikke en kniv. Naboutstilleren, med keramikk i samme prisklasser som Knut Dahls kniver, solgte straks hver flis.

Folk viste betydelig interesse for Knuts knivmontere, og diskuterte kniver og så ut til å like det de så, men et ektepar finner ikke på å kjøpe en kniv sammen for å ha som dekorativ ting i stua, selv om de liker kniven.


.